Folka våre gleder seg utrolig til 1.mai. Vi skal feire den på stranda med familier samlet til en ”social event”. Jeg håper det skal gi et lite løft og pusterom i en hverdag som egentlig er preget av lite framgang og som sagt motstand.
Vi har har siden 20.mars søkt om innreise for blant andre en psykiater i et psykososialt program for våre ansatte og partnere etter krigens harde fremferd. Og tror dere de er kommet inn? Selvsagt ikke. Først sier israelerne på Erez (grenseovergangen til Israel) ”nei, dere må søke ett annet israelsk organ”. Og så gjør vi, og hva skjer da? Nei, da sier Okkupanten igjen, ”dere må registreres et annet sted”. Og slik vil det bare fortsette. Internasjonale hjelpeorganisasjoner sendes i en endeløs byråkratisk runddans. Og så kommer 1000-kroners spørsmålet, hvem kan påvirke israelerne?
Hvem vant krigen? Ingen! Hvem hindrer gjennoppbygging og hjelp til de som dere alle fulgte i nervøst i desember og januar? Skal ikke det trykket som var oppe under krigen, komme noen til gode her i Gaza? Slik folk her opplever det, er svaret NEI.
Men en litt morsom kuriositet idag, så fikk vi idag melding fra en lokal sikkerhetsinstans som sender ut sms’er om ting som skjer i Gaza. For det meste dreier det seg om sammenstøt langs grensen av mer militære karakter. Men idag meldte de at diverse gater i Gaza by var stengt på grunn av Gaza Maraton! Så noe normalitet er det kanskje.
Så da ble det vel en vinner i Gaza idag.
God natt fra Gaza.
Kirsten Belck-Olsen
Stedlig representant
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar