Vår partner frivillige jobbet til og med under krigshandlingene med folk i sitt nærområdet og disse frivillige ble spesielt hedret. Unger var konferansierer, de sang, danset dabka og leste egne dikt. De hadde også laget et eget skuespill om hvordan de hadde jobbet. Jeg satt der med et stort glis og tenkte at ”det må bare bli bra med så mange flotte unger”. Og kanskje burde hele Norsk Folkehjelpsstaben vært med, stemningen er litt laber og utsiktene for bedring for folk her er ikke mange.
Tre måneder etter at krigen ble avsluttet skjer det lite her. Og VERDEN ser på og aksepterer. Vel, det er iallefall slik det føles for folk her. Hvor lenge skal palestinere be om hjelp og leve på almisser uten at det virkelig presses nok på for å få en rettferdig løsning? Helle på penger for å kompensere for dårlig samvitighet for ikke å få til en politisk løsning.
Hvis alt ble lagt til rette for samhandling med alle naboer og full drift av jordbruksektor, fiske, sivilt samfunn, privat sektor og reell bygging av en palestinsk stat, kunne jo palestinerne klare seg selv.
Er det vi som trenger dem?
Kirsten Belck-Olsen
Stedlig representant Gaza
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar